16 unge humanister ble med for å se Les Misérables på Oslo Nye teater. Stykket som regnes for å være tidenes lengst spilte og VERDENS BESTE MUSIKAL! Forventingene var med andre ord ikke små da vi entret teatersalen.

Les Misérables er basert på VIctor Hugos store mesterverk De elendige, fra 1862. Den forteller historien om Jean Veljean, som stjeler et brød for å sin søsters sultne barn, blir sendt i fengsel i 19 år. Veljean blir utstøtt av alle på grunn av sitt gule pass, som er et bevis på at han er en simpel tyv. Men biskoppen av Digne tar ham inn, og gir ham mat og vin. Veljean stjeler sølvtøyet fra kirken. Han blir tatt av politiet, men da de konfronterer ham med biskopen sier at sølvtøyet var en gave til Veljean og gir ham i tillegg to sølvstaker. Biskopens tilgivelse og velsignelse får Veljean til å bryte betingelsene for prøveløslatelsen. Han vil bli en bedre man, og hjelpe andre som er i nød.   

Framstillingen av lidelsene menneskene gikk gjennom i Paris slummer og havnestrøk, i fattigslige puber og umennekselige arbeidsanstalter gir et sterkt inntrykk. Det samme gjør håpet de har til revolusjon og bedre tider. At en tro på gud hjalp mange å overleve på den tiden er jeg ikke i tvil om etter å ha sett denne oppsettningen. Er det slik at det i våre dager bare er vi som bor i et rikt, vestlig land som er priviligerte nok til å slippe å ha en tro på en gud? Er denne troen en livsviktig overlevelsesmekanisme hos mennesker som lever under kummelige forhold? Dette er noen av spørsmålene jeg sitter igjen med etter teppefall.

Bildet er hentet fra Oslo Nye Teater sin side - tatt av L-P Lorentz.