Humanisme

Humanisme er livssynet Humanistisk Ungdom og Human-Etisk Forbund står for. I Norge er dette livssynet også kjent som human-etikk.

Livssynshumanister ser på demokratiet og individets rettigheter som grunnleggende verdier vi kan begrunne rasjonelt. Vi har ansvar for våre handlinger og valg, for hverandre og for kommende generasjoner. Vi må arbeide sammen med andre for det felles beste og ta ansvar for natur og miljø.

Viktige verdier i humanismen:

  • Respekt for alle menneskers livssynsvalg.
  • Kritisk tenkning er viktig i alle deler av samfunnet.
  • Ytringsfrihet trengs for å teste våre meninger og oppfatninger i åpen debatt.
  • Humanister mener at vi selv må skape mening og finne mål for våre egne liv.

Humanister ser på mennesket som en del av naturen. Gjennom evolusjonen er vi tilpasset et liv sammen med andre mennesker og har utviklet en samvittighet. Vår evne til moral er en grunnleggende del av det som gjør oss til mennesker.

Humanismen er uten forestillinger om guder eller andre overnaturlige makter. Humanismen har ingen hellige skrifter eller evige sannheter som er hevet over kritikk. Humanismen ser på vitenskapelige metoder som vårt beste verktøy for å få pålitelig kunnskap om verden, men vitenskapelige funn og teorier er ikke evige sannheter.

Ofte stilte spørsmål om humanisme

Humanetikk eller humanisme, hva er forskjellen?

Vi forstår human-etikk og humanisme som synonymer, men...

For Humanistisk Ungdom og Human-Etisk Forbund er humanetikk og humanisme  nært beslektede begreper, og de brukes om hverandre.

I nyere tid har det utviklet seg slik at "humanisme" har blitt brukt som betegnelse på vårt livssyn, bl.a. i skolen.

Humanisme brukes også om humaniora-fag i høyere utdanning og forskning. Når det er nødvendig å presisere, kan man bruke "livssynshumanisme".

Også internasjonalt brukes begrepet "humanism" om et sekulært livssyn.

Kan religiøse kalle seg humanister?

Ja, men da er de ikke sekulære humanister (livssynshumanister).

Selv om humanisme er betegnelsen på livssynet Human-Etisk Forbund representerer, betyr det ikke at vi har monopol på begrepet. I Norge finnes det for eksempel en del som kaller seg for kristen-humanister

Mange av verdiene i et humanistisk livssyn finnes også i religiøse livssyn. Det er fint at mennesker kan dele positive verdier på tvers av religioner og livssyn.

Når det er behov for å presisere at det er snakk om livssynet  til Human-Etisk Forbund, brukes gjerne "livssynshumanisme" eller "sekulær humanisme".

Må det være skarpe skiller mellom religiøse og verdslige livssyn?

Nei, på ingen måte.

Det trenger ikke være skarpe skiller mellom religiøse og verdslige livssyn. Mange av de religiøse menneskene man møter i dagens Norge er religiøse på en måte som kan være vanskelig å skille fra mennesker som ikke er religiøse i det hele tatt.

Når du møter mennesker med livssyn du oppfatter som veldig forskjellige fra ditt eget vil du oppdage at dere har mer til felles enn man skulle tro. Jøder, muslimer, kristne og humanister (og andre) har nemlig langt på vei felles verdier. Alle forsøker å være moralske og etiske mennesker, og alle vil skape et godt samfunn.

Hva er en ateist?

En person som ikke tror på noen Gud eller guder.

Ordet ateisme kommer av det greske uttrykket ”a theos”, som betyr ”uten gud”. Altså betyr ateisme å ikke tro på Gud eller guder. En ateist mener at det ikke finnes noen Gud eller guder. Det finnes selvfølgelig ateister som ikke er helt sikre på at de har rett, på samme måte som religiøse mennesker også kan tvile på om de har rett.

Hva er en agnostiker?

En agnostiker mener gud(er) ikke kan bevises eller motbevises.

Ordet agnostisisme kommer av det greske uttrykket ”a gnosis”, som betyr ”uten kunnskap”.

Agnostikere mener at man ikke kan ha kunnskap om Gud eller guder (de gamle grekerne trodde jo på mange guder). En agnostiker mener altså at man ikke kan vite om det finnes en Gud (eller flere guder), eller ikke.